Runde huset på Løvøya

Horten: – Arkitekten ville ha meg til å regne, men jeg vegret meg fordi det var for spesielt, sier byggmester Knut Langaas. I dag smiler han fornøyd foran det som er blitt et sjeldent prestisjeprosjekt – En rund villa.

Av PBL

– Jeg har aldri bygd noe rundt hus før, og syntes det krevde for mange spesielle løsninger til at det kunne bli lønnsomt å bygge, sier Knut Langaas om huset som nå står ferdig innredet og tatt i bruk. Det er blitt et praktbygg som gjør seg godt i firmaets minnebok.

Bare litt av hageanlegget står igjen når vi er på besøk på vårparten.

Ingen kunne levere.

Utfordringene med å bygge et rundt hus begynte med bånnsvilla. Langaas kontaktet flere limtreprodusenter i Norge og Sverige, men ingen kunne levere det som trengtes.

Etter mye grubling, fant han løsningen: Å produsere bånn- og toppsvill selv, i en produksjonshall. Lag på lag med finer ble limt sammen og skåret til i en bue. Svillene ble lagd i to deler. Totalt ble det ti lag med 18 mm finer.

Også losholtene måtte skjæres til av Langaas og hans ansatte.

Bindingsverket kunne heller ikke bygges på vanlig måte med senteravstand 60 cm. Det ville ikke gjøre buen mulig. 40 cm avstand ble løsningen, og bindingsverket ble skjært i produksjonshallen.

Som å pleie en unge

To av de ansatte, som er mer enn vanlig opptatt av nøyaktighet, fikk denne jobben. Det var også de, Roy Johansen og Tom Arne Johansen (?), som gjorde tømrerarbeider gjennom hele byggetida. Et prestisjeprosjekt som dette snart kunne regnes som, fristet mange av de andre ansatte også, og en del av dem fikk være med, forteller Langaas.

– Her krevdes det en sånn nøyaktighet som ikke alle klarer å levere. Vi snakker om finsnekring og nøyaktighet på millimeteren fordi ingen lister skulle brukes. Det var som å pleie en liten unge, sier byggmesteren og smiler.

– Jeg har bygd mange flotte hus, men dette er det flotteste, legger han til.

Fikk med arkitekten ut

Gjennom 30 års virksomhet med eget firma, har Langaas aldri hatt noe med arkitekt Thorvald Bernhard å gjøre. Men samarbeidet med han som hadde gjort jobben så krevende for dem, gikk veldig bra, forsikrer han.

– Arkitekten hadde tegnet de fleste detaljene, det ble en haug med tegninger etter hvert. Det hendte likevel det var ting vi ville diskutere med ham. Og sammen klarte vi å finne ut av det, forteller Langaas.